Høst

Alvøen er vakkert om morgenen..
Jeg har hatt en så fantastisk søndagsmorgen at jeg bare må fable litt. Det er viktig å nyte hver årstid for hva den er verdt, både i matveien og på alle andre måter.
I dag stod jeg opp sammen med verdens herligste sønn. Han stod så fint i sengen sin og smilte til meg da jeg kom inn. Huset var litt kjølig, det har vært minusgrader i natt igjen. Heldigvis lå veden klar. Kort tid etter knitret det i peisen, kaffen var varm og jeg hadde pisket sammen en norskinspirert utgave av amerikanske pannekaker. Alt er klart til kona står opp. Himmelen ute er isblå, ikke en sky å se. Det ligger frost på glassgelenderet til terrassen vår. Bladene har falt av plommetreet og det begynner å bli tynt med blader på epletreet. Høst begynner å gå over i vinter. Dette er et vendepunkt i tilgangen av viltvoksende råvarer. Det er nesten ingen bær igjen, kanskje et og annet bjørnebær. Mange av nyttevekstene har blitt "trevlete" eller gått i dvale for vinteren. Nyper er fortsatt å finne på buskene og norske epler og rotgrønnsaker finner man fremdeles, men det minsker. Heldigvis kan vi fortsatt plukke sopp noen uker til.
Jeg og minstemann kler oss godt, gradestokken viser såvidt plussgrader. Misunnelsen til min lille rakker som ligger der godt nedi dunposen må jeg innrømme er tilstede. Han aner ikke hvor godt han har det. Barn vet nok ikke hvor heldige de er, før de om mange år får barn selv. Etter luen er trukket godt over ørene og barnevognen er rigget opp, finner vi oss ute på tur langs grusveien her vi bor.
Les mer om villsau,
Det er vakkert som i et eventyr. Frostrøyken stiger over bakken, det ligger rim i gresset. Fra de øverste bladene drypper det forsiktig vann, ettersom morgensolen presser varmen opp mot kjøleskapstemperatur. Bekken har fortsatt ikke frosset, det er for tidlig for det. Lyden av sildrende vann sammen med høstens fargerike blader som faller til bakken er fortryllende. Det høres nesten ut som noen går i den øde skogen. Klokken er ikke blitt ni enda på denne søndags morgen. Solen står lavt, og lyser opp mellom skogen. Ikke et menneske å se, ikke en bil, det er stillhet, men med all verdens vakre lyder av høst. Vi går en runde og jeg fylles med tilfredshet over å være så heldig å bo her ute i skogen, i verdens vakreste land. Huset er varmt når vi kommer hjem, det lukter godt av lammekraften som reduseres på komfyren. Nå blir det straks pannekaker. Først må jeg bare sette meg ned å skrive disse linjene om årstiden vi nå er i.
Nyt høsten alle sammen, det er en fantastisk tid. Jegerne er i skogen og feller nydelig vilt. Både sau og villsau slaktes, havet blir kaldere og fisk og skalldyr bedre. Det finnes fortsatt gode kortreiste grønnsaker i butikken og vi må ikke glemme eplene.
Årets villsau, klar til frysing, tørking og speking og middag.
Samle familien, nyt råvarene som denne årstiden tilbyr. Kos dere med hvert eneste måltid. En skive med hjemmelaget eplesyltetøy kan være en like stor fest som en rypemiddag. Fyr i peisen, kos dere inne i varmen, snart skal vi rydde frem julepynten igjen. Tiden flyr...

Les også:




Kommentarer

Anonym sa…
For et fantastisk innlegg å lese Bjørnar! Du er kjempeflink til å formulere deg, slik at man plutselig selv er i sammen skogen, fornemmer de samme lyder og ser alt vakkert rundt oss. Høsten er fantastisk med sine lysende farger. Frisk luft ute og god varme, samhold og harmoni i hjemmet. Ja, vi må nyte hver dag og glede oss sammen. Takk for at du satte tankene i gang! Vi har det jammen mye å være takknemlig for :-)